Jeg skriver om glade hobbyister og amatørkunstnere som skal ha auksjon fra 10.-16.oktober 2006 til inntekt for Kreftforeningens Rosa sløyfe-aksjon. Se også hjemmesida http://www.oktoberrosa.com/
Auksjonen er over og penger telles. Det vil si, et overslag har vi jo men fortsatt er ikke alle pengene inne på konto.
Det foreløpige resultatet er at mer enn 23.000 kroner snart er klar til å overleveres Rosa sløyfe-aksjonen! Fantastisk synes vi som har dratt dette igang.
Takk for innsatsen alle sammen.
Hilsen Merete, Siw og Elisabeth Augusta
Tenk at jeg skal få dette flotte skjerfet for 70 kroner. 
Smykkesettet med brosje og ørepynt blir mitt for 90 kroner.
Smykket med havhester må jeg gi bare 120 kroner for.
Og brosjen med damen får jeg for spottpris, nemlig 160 kroner.
Altfor billig! Med mindre DU forter deg og byr over meg. Auksjonen stenger klokka 0700, så du må være kjapp!
Havhester er magiske, myteomspunne og lykkebringende dyr som grasiøst beveger seg gjennom livet. Selv har jeg hatt brystkreft, og vet at gode lykkebringere (gode venner, kjære ting og små varmende meldinger i hverdagen) kan være gode å ha når tidene er tøffe. Og jeg liker å tro at jeg noen ganger beveger meg like grasiøst som havhesten gjennom livets kronglete farvann 
Jeg laget smykket for auksjonen, fylt med varme tanker og røde glasshjerter, noen glitrende krystaller for livsgleden og en stor sølvperle for fremtidens mange gode muligheter. Og selvfølgelig med magien og lykken som havhestene bringer med seg. Hjelp oss å bekjempe brystkreften gjennom å øke muligheten for å oppdage den i tide. Det viktigste du kan gjøre for deg selv og dine nærmeste er å kjenne din egen kropp, og jevnlig undersøke brystene dine. Også hadde det vært supert om du bidro med bud på auksjonen til alle de glade hobbyjentene i Oktoberrosa
Klem fra Beate Veian
Også Magfly har bestemt seg for å legge litt ekstra i veska hun auksjonerer bort.
Veska er jo rå-flott i seg sjøl, men hva sier du om denne ringen – stilig!, sier jeg. 
Perlehjerte som banker for brystkreftsaken.
Heldig er den som blir vinner av veska som Kristin har lagd. Ikke bare er veska flott, men hun har lovt at dersom prisen kommer over 300 kroner vil vinneren finne en smykke-overraskelse oppi veska! Selvsagt har budene passert 300 kroner for lengst – hva trodde du Kristin?
Da trenger du kanskje et par nye gode og varme votter.
Er ikke disse som HildeC har strikket og tovet flotte, så vet ikke jeg!
Hvis du vil at disse vottene skal varme hender og sjel hos deg eller en du er glad i, så kan du gi bud på dem på Oktober Rosa sin nettauksjon.
Fort deg! – auksjonen stenger tirsdag morgen klokka sju.
Hvis du er glad i å bruke strikkepinnene så har du kanskje noen masker som skal markeres.
Da kan du prøve å sikre deg disse lekre maskemarkørene som Spirito har lagd. Fort deg over til OktoberRosa sin nettauksjon!
Auksjonen på qxl.no er i full gang nå og dette går over all forventning. Vi får inn masse bud på alt som har blitt lagt ut, og mitt Victoria Lace Sjal har fått utrolige 37 bud i skrivende stund. Jeg er mildt sagt sjokkert over responsen.
Jeg meldte meg litt forsiktig på dette prosjektet, Oktober-rosa 2006, fordi jeg er rett og slett ikke særlig garvet i håndarbeid. Jeg ymtet frampå at jeg kanskje skulle strikke et sjal eller en duk. Men da hadde jeg allerede bestemt meg for å strikke Aran Weight Victoria Lace Shawl fra Elann.com. Som alle vet så er jo det helt logisk å begynne håndarbeidskarrieren sin med å strikke et utrolig komplisert sjal. *rister på hodet*
Jeg prøvde å helgardere meg ved å ikke si så mye om mitt prosjekt til å starte med, for dette hadde store potensialer for å bli en skikkelig katastrofe.
Jeg kjøpte inn garn og med friskt mot satte jeg i gang.
Og det lignet ikke grisen! Vantro satt jeg å så på bilder av sjalet og på det som jeg hadde prestert. Jeg lurte litt på, og håpet litt også, om mønsteret skulle være surrealistisk og at det rett og slett skulle bare være hull og masker som hadde eksplodert utover, for det var sånn det så ut.
Nei, dette må da være feil tenkte jeg og rekte opp det jeg hadde strikket. Og jeg hater å rekke opp!!!
Jeg hadde lagret mange gloser oppi hodet mitt for akkurat dette prosjektet fant jeg ut, der jeg satt pent og pyntelig med strikketøyet og hørtes ut som en bryggesjauer.
Jeg nistuderte mønsteret på nytt, strikket sakte og jeg satt å messet stingene for meg selv etter hvert som jeg strikket. Så her var det ikke mange meditasjons ”Oooohm” som kom, men 1, kast, g,
Dette forvirret da de andre her i huset. At de hørte stadig ordet ”kast” komme fra kjærringa bak strikketøyet. 4 åringen protesterte vilt (han er i trassalderen) fordi han trodde at det var en kommando fra meg om at han skulle kaste det han hadde i hendene. Så jeg sluttet med messinga mi når han var i nærheten for husfredens skyld.
Og etter å ha funnet en god forklaring på internett så fikk jeg endelig til begynnelsen på sjalet.
Hallelujastemningen var i taket og det var like før jeg heiste flagget her. Dette ble feiret som seg hør og bør………….
…………….jeg strikket en duk. (Ja, jeg er vel litt snodig *innrømmer*)
Den rosa stripen i sjalet hadde jeg planlagt fra begynnelsen, fordi det skulle symbolisere den rosa sløyfen. Men jeg trodde at jeg hadde ødelagt sjalet med den rosa stripa, og skrev ett innlegg om at jeg har ødelagt sjalet og at dette kommer aldri til å bli solgt. Men jeg fikk god støtte fra andre og kommentarer om at det var slett ikke ødelagt. Jeg tenkte selvsagt at det nok var mye mulig at de trengte briller, men takket fint for fine kommentarer. Og fortsatte med strikkingen min.
Når sjalet endelig var ferdig så satt jeg og tenkte på alt jeg skulle bruke sjalet til, det er jo så mykt, varmt og godt. Det er jo ikke sommer lengre, så det kunne vært godt med et sjal om skuldrene i høstmørket. Jeg var fremdeles overbevist om at dette ville aldri bli solgt på noen auksjon, selv om jeg syntes at sjalet var blitt ganske så fint når det var ferdig.
Dette sjalet er helt unikt forresten, det finnes ingen andre Victoria Lace Sjal som ligner på dette, fordi jeg har større hesteskomønster enn originalen og fordi den rosa stripen er der. Og jeg har lovet meg selv og at jeg ALDRI skal strikke dette sjalet igjen. Så fremt ikke noen spør veldig pent.
Liss Eva Wiik
-gjesteskribent
